Utviklingen i norsk terrengsykling er god. Vi hadde sist sesong en rekke gode internasjonale prestasjoner som viser at det gror godt mye takket være gode arrangement, talentfulle utøvere og det gode arbeidet som gjøres på klubbnivå (inkludert de videregående alternativene som muliggjør en god kombinasjon mellom skole og sykling). Vi ønsker her å dele strategien NCF jobber etter. Strategien er utledet så langt det lar seg gjøre på en rekke kjensgjerninger, faglige betraktninger og erfaringer fra Norge, andre nasjoners erfaring med utvikling av utøvere og tette faglige diskusjoner med Nicolas Siegenthaler (trener for Nino Schurter, gjennom hans karriere). Landslagets oppdrag er å jobbe for å øke sannsynligheten for at vi lykkes med oppdraget om internasjonale medaljer i mesterskap i elite klassen, innenfor de rammene vi har.
Vi ser det som viktig at terrengsykkel-Norge i så stor grad som mulig har en felles forståelse for strategien som er lagt, slik at vi jobber i samme retning. Vi vil med dette skrivet grunngi våre valg.
Først av alt, engasjementet i terrengsykkelsporten er for tiden meget bra. Vi er så heldige å ha en meget god NC med UCI status på stort sett alle ritt, solide Toppidrettskoler, noen sterke klubber, mange lovende syklister og et velfungerende GU. Dette er sentralt, og særs viktig for utvikling av utøvere. Landslagets kjernevirksomhet er å forvalte dette best mulig. Utviklingsstrategien for toppidretten er det sentrale vi ønsker å redegjøre for i dette skrivet, samt rydde opp i noen misforståelser. Hele økosystemet i terrengsykkelsporten må i så stor grad som mulig samhandle, slik at vi med små ressurser skal klare å lykkes i det videre arbeidet.
Kjensgjerninger toppidrett:
- Snitt alder de beste 20 i verden:
- Dame 27
- Herrer 30
- Tall fra Nicholas Siegenthaler (trener til Nino Schurter), samlet gjennom de 20 siste årene viser at det var kun et fåtall ryttere som presterte topp 10 i junior VM og EM, som senere hevdet seg stabilt i toppen på elite nivå. Angående tall fra Nicolas, har vi sett på VM og EM for junior i 2013,2014 og 2015. Det gjelder begge kjønn. Det vi ikke vet er når de var på profflag, som kan gjøre tinge enklere. Det er viktig å være i posisjon, det vil si du må ha mye på plass i ung alder, men bør ikke nødvendigvis være i toppen, da det viser seg at junior prestasjoner ikke er så avgjørende for og nå elite toppen, kan det se ut til.
- Lekkasje av ryttere til landevei har tradisjonelt sette vist seg å finne sted i Norge. Dette er også en utfordring i de andre landene. Dette gjør jobben mer utfordrende å lykkes med hovedmålet.
- Lite penger i terrengsykling, ryttere som vil etablere seg på høyeste nivå må ha hjelp lengre enn om vi hadde hatt eget lag i Norge.
- Et fåtall av ryttere på dagens WC lag representerte Norge som junior.
- Petter Fagerhaug vant WC sammenlagt 2018. Han hadde 4 landslagsoppdrag i sine to år som junior.
- Gunn Rita Dahle Flesjå startet å sykle terreng som 21 åring, antakelig vanskeligere i dag, grunnet tekniske krav.
- UCI poeng som er samlet i junior klassen blir borte når man går opp i U23 (unntatt VM poeng). Poeng som man samler i U23 klassen følger med opp i eliteklassen.
- Kravene til deltakelse på vegne av landslag i mesterskap for de forskjellige nasjonene varierer noe, men som regel krav om 2 topp 10-20 for EM og 2 topp 5-10 for VM oppnådd i Junior series, 2 topp 10 i damer U23, 2 topp 20 i u23 herrer i WC. Videre rom for en og annen om vedkommende er nær kriteriene og arrangement ikke er for langt unna.
- Nivået internasjonale ritt, Junior series, WC og mesterskap er høyt. Løypene er jevnt over tøffere fysisk enn det vi møter i Norden. Ikke uvanlig med drøye 200 høydemeter per runde. Ritt i Norge er ofte ikke godt egnet til å teste de samme utfordringene som rytterne blir utsatt for i utlandet. Her kommer skjønnsmessige vurderinger inn i bildet og vi ser på den total tekniske og fysiske kapasiteten til den enkelte utøver.
Hva sier dette oss?
Grovt sett så sier det oss at det tar tid å etablere seg i verdenstoppen i vår gren. Hva som presteres internasjonalt som junior er fra et utviklingsperspektiv av liten betydning for videre karriere. Landslaget har en stor rolle for de utøverne som har motivasjon, evne og mulighet til å prioritere terrengsykling, framfor å hoppe over til landevei, prioriterer studier eller eventuelt gir seg. Landslaget er derfor svært avgjørende for at utøverne skal få mulighet til å få tid nok til å utvikles sitt potensial, den tid ingen andre tar det ansvaret. Målet til landslaget er å sikre et kvalitativt godt opplegg, slik at rytterne tar steget ut i et profflag, slik to av våre utøvere har gjort i år. En viktig informasjon i den sammenheng er at vi har treneransvar videre med disse utøverne, da profflagene ikke tilbyr dette. Olympiatoppen støtter denne modellen og vi er trygge på at det er den rette veien å gå.
Våre prioriteringer er å bidra faglig inn mot de yngre gjennom trenere og skoler. Vi ønsker å bidra med den kompetansen vi har for best mulig utvikling til de på utviklingslagene, med bakgrunn i fundamentet for våre vurderinger redegjort for over. Vi kunne kuttet arbeidet og tiltakene av de eldre, og puttet alt inn i junior og de yngste U23. Samtidig ville vi mistet støtten fra OLT, ergo det er ingen løsning. Videre er det viktig å påpeke at vi har tro på at de vil lykkes. Basert på historikk, erfaringer fra andre land og egen kompetanse er det ikke hensiktsmessig å øke fokuset på junior og de yngre U23 rytterne og redusere ressursbruken på WC-laget, siden vi ikke tror dette bidrar til å løse vårt oppdrag om flere internasjonale medaljer på elite nivå. På kort sikt kunne vi kanskje oppnådd flere medaljer, men som vi kan lese ut av tallene til Siegentahler og som egne erfaringer viser, er det ikke tilstrekkelig faglig grunnlag for en slik strategi (spesielt med de trange økonomiske rammene som terrengsykkellandslaget har). Det er allikevel viktig å understreke at det finnes flere veier til målet. Det kan nevnes eksempler som Ingebrigtsen brødrene, Kjetil Andre Aamodt osv., som tilsynelatende har gått litt annerledes og egne veier. Det finnes sikkert også eksempler fra vår idrett, men er ikke kjent med det, iallfall ikke fra det norske miljøet.
Utviklingsorientering versus resultatfokus
Oppdraget for landslaget er å jobbe for internasjonale medaljer i mesterskap. For å nå dette målet er det et helt system som må fungere. Fra ung til voksen må det være en god struktur med mest mulig kompetanse, riktig rittprogram og miljø for utøverne. Hva NCF anbefaler på det forskjellige aldersnivåene /utviklingsplan finner du i lenke her: https://sykling.no/app/uploads/2020/11/Utviklingstrapp-ferdig-redigert.pdf
En utviklingsplan gir et bilde av hva som er hensiktsmessig å gjøre i de forskjellige aldrene. Når utøverne går opp i junioralder, blir det mer struktur på trening og valg av treningsformer. Her innspill på innhold og treningsfysiologi, https://sykling.no/app/uploads/2020/11/UTHOLDENHETSTRENING1_5_kort-versjonU-ref.pdf. Årsplanmodellen sier noe om hvordan et år kan organiseres og hvordan treningen kan se ut. https://sykling.no/utdanning/for-treneren/treningsanbefalinger/.
For å bli en ryttere på internasjonalt toppnivå må rytteren opparbeide seg et spekter av kapasiteter på mentale-, fysiske-, tekniske og taktiske egenskaper, samt en forståelse av idretten de skal utøve. Se uttakskriterier for mer utfyllende kommentarer, https://sykling.no/app/uploads/2023/02/Uttakskriterier-2023-MTB.pdf. Utviklingen av de fysiske egenskapene tar tid og det er viktig at rittene brukes ikke bare til å oppnå resultater, men også til å utvikle seg. Å delta i ritt er svært viktig med tanke på å trene på helheten i det å bli en bedre terrengsyklist, da man får trent på alle variablene man trenger å utvikle. Konsekvensene av å konkurrere mye, kan bli redusert tid til å utvikle sentrale faktorer, da ritt innebærer redusert treningstid inn mot ritt, reiser og tapt tid til trening, restitusjon og sannsynligvis økt risiko for å bli syk på reisen. Videre er vår oppfatning at rett nivå på ritt også er svært sentralt. Starter man i ritt hvor man står i fare for å bli «lappet», er man ikke forberedt i den grad at det har noen verdi å delta på det nivået. For jenter vil vi stille noe lavere krav for deltagelse i verdenscupritt i junior og U23, grunnet utfordringer knyttet til pubertet og de kroppslige endringer det ofte fører med seg. Videre kan yngre utøvere i sin klasse (U23/elite) med spesielt god utvikling eller spisskompetanse uten å ha innfridd i forhold til resultat mål få sjansen til å representere landslaget i egnede ritt.
Klare og enkle uttakskriterier er ønskelig, men vurderinger som ligger til grunn for uttak er en sammensatt sak. Absolutte krav som plassering i ritt osv. vil ofte ikke gi et tilfredsstillende uttak. Det vil alltid være et sett av vurderinger som ligger til grunn, og skjønn vil alltid være en faktor. Om vi ser på ritt i Norge, er de som regel ikke på internasjonal standard, noe som kompliserer uttaket. Her et eksempel: Alexander Kristoff i OL Rio, var ikke aktuell, da løypa ikke passet for hans kapasitetsprofil. Lette terrengritt i Norge er en parallell til eksempelet med Kristoff. Rittene i Norge er ikke spesielt godt egnet til kvalitative uttak direkte, dog vil kombinasjonen av resultater i norgescupen sammen med skjønn og kunnskap om rytterens fysiske og tekniske kapasitet gi bedre grunnlag for uttak. Den tid vi også har utøvere som presterer på høyt internasjonalt nivå har vi en referanse på ritt i Norge, dog kan man ikke direkte vurdere ryttere opp mot de beste om rittene her hjemme ikke holder internasjonal standard i forhold til fysiske og tekniske kvaliteter. Det er viktig at terrengsykkelnorge forstår dette, den tid det er avgjørende for mest mulig fornuftige uttak. Uttak gjøres med den hensikt å gjøre kloke valg til det beste for utøvernes utvikling og innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet.
Vi opplever at flere miljøer ønsker flere internasjonale konkurranser, og det er selvsagt hensiktsmessig. Det er allikevel viktig å stille seg spørsmålet: Hvor mye bør man ut å konkurrere, og på hvilket nivå, for å sikre utvikling? For de aller fleste er det et tilstrekkelig nivå på det som skjer i Norden. Det er åpenbart at potensiale for å lære mest skjer gjennom ritt, under forutsetning at det er på rett nivå for utøver, hva som er rett nivå er selvsagt diskutabelt. Det er viktig at man ser på konsekvensene av å kjøre ritt i utlandet, her definert som ritt i Mellom-Europa. Hvert ritt i Mellom-Europa innebærer i praksis 4 dager tapt trening. For utøvere i utviklingsalder blir konsekvensen mindre tid til utvikling, noe vi mener er uheldig. Hvor mange ritt man kan legge opp til er litt vanskelig å si, men vi ønsker å oppfordre til et bevisst forhold rundt dette. Balanse mellom mål med ritt og mål med hva som skal utvikles er grunnlaget. Erfaringsmessig er reisevirksomhet også forbudet med tapte treningsdager, redusert restitusjon, økt risiko for sykdom (som igjen reduserer antall treningsdager).
Økonomi
Cykleforbundet må i 2023 og trolig fremover belage seg på lavere budsjetter enn det vi har hatt. Årsaker til dette er nedgang i lisensinntekter og generelt høyre kostnader for drift som er en naturlig konsekvens av inflasjonen. Derfor må vi prioritere hardere og vurdere egenandeler i enkelte tilfeller får å få et best mulig program. Dette vil være tilfellet for både WC og utviklingslaget.
I år prioriterer vi et World Cup (WC-lag) lag, bestående av 7 ryttere. Disse vil sykle WC med mål om å sikre OL plass og kvalifisere seg for profflag. Vi har også en utviklingsgruppe, fordelt i to grupper bestående av 6 juniorer og 4 U23, ryttere som kan utvikle seg for å være aktuelle for WC-laget. For denne gruppen prioriteres oppfølging faglig, åpne samlinger og ritt for de kvalifiserte.
Forbundet vil ha seks ressurspersoner tilknyttet satsingen, der undertegnede (Eddy) vil være 100% sammen med Lars Stensløkken som vil være trener (40%), samt støttepersoner i OLT Oslo/Innlandet.
Vi skulle ønsket at vi kunne gjennomføre flere nasjonale / internasjonale samlinger, men dessverre må vi prioritere, som skissert her.
Refleksjoner
Terrengsykling er en gren som har utviklet seg mye siden starten tidlig på 70-tallet. Utstyr, løyper og rittformat har endret seg radikalt siden starten og spesielt fra 2012 og framover. Kompetansen knyttet til treningslæren har likeså vært i utvikling og er stadig i endring. Videre ser vi at snittalderen på utøverne i verdenstoppen har holdt seg høyt hele veien. Det er en svært krevende fysisk og teknisk gren, dette sammen med variabilitet i løyper sammen med kampen om gode startposisjoner gjør idretten veldig interessant å jobbe med. Strategien for å utvikle verdens beste utøvere er her forsøkt beskrevet. Det er sentralt at utøvere er villig til å sette av tid til utviklingsjobben. Det er sjelden at man når toppnivå tidlig og at man kan leve av idretten sin. Vi må da bidra til at det er et faglig godt system rundt de som er villig til å investere denne tiden. Vi er av den oppfatning at det krever tid, kompetanse og ressurser for å lykkes. Vi som er satt til å gjøre denne jobben har gjennom dette skrivet forsøkt å formidle hvordan vi tenker rundt det, men er alltid åpne for synspunkter og tanker rundt andre måter å gjøre dette på. Åpenhet og engasjement er sentralt for å komme videre. Jobben er ikke enkel, men det gjør den interessant og givende. Norge har klart det før med enkelt ryttere og skal klare det igjen.
Eddy Knudsen Storsæter
Publisert 27.03.2023 – Publisert på nytt 07.03.2024
