Norges Cykleforbund (NCF) har registrert artikkelserien på Landevei.no knyttet til nedgangen i landeveissykling. I denne forbindelse ønsker vi å belyse og kommentere nedgangen. Årsakene er nok mer sammensatte enn det både artikkelserien og kommentarer i sosiale medier lar oss få inntrykk av. NCF sitter nok ikke med alle svarene, men vi håper vi kan være en bidragsyter til å snu trenden. Vi er alle er interessert i sykling, og vi bør alle tørre å utfordre oss selv og våre venner til å delta i konkurranser eller støtte de lokale idrettslagene for å holde aktiviteten oppe.
Deltakere
De siste årene har vært utfordrende for en del arrangører, derom hersker det liten tvil. Derimot mener vi nå at vi er i bunnen av dumpa, men som i et hvert ritt klatrer man ikke bakken uten innsats.
Pandemien som har ridd oss de siste par sesongene har fått mye av skylden for nedgangen i både deltakere og arrangementer. Det er ikke hele sannheten. Toppåret for lisensinntekter var i 2014. Derfra har det gradvis gått nedover frem til 2021 og i år er det en liten naturlig oppsving. Grafene viser at nedgangen i stor del har skjedd hos arrangementene. Til sammenlikning har klubbene vært flinke til å holde på sine medlemmer. Der er det også en nedgang, men den er på ingen måte like dramatisk som for lisenssalget.
Med andre ord er de vi har mistet i stor grad deltakere på massearrangement som ikke er medlem i klubber.
Det er ikke blitt mindre populært å sykle. Mange bruker det også jevnlig til trening. Ca. 974 220 mennesker syklet for å trene minst en gang i uka i 2021. (SSB, levekårsundersøkelsen, idrett og friluftsliv blant befolkningen over 16 år.) Med dette tallet er det klart at det finnes muligheter. Trenden er altså at sykling sjeldent har vært mer populært, men vi får de ikke til å være med på arrangementer.
I tillegg er vår kjernedeltaker blitt eldre og forsvunnet ut. Det er gjort målinger av EQ timing som viser at deltakerne er mest aktive når de er rundt 40 år. Sammenlikner vi dette med hvor mange som er født de forskjellige årene ser vi at vi også her er nede i en dump. De neste årene vil det derimot denne gruppen øke med ca. 20 000.
Vaktordningen
Sykkelsporten fikk en ny forskrift i 2016. Med denne forskriften fulgte det nye opplæringskrav for vakter. NCF er tydelig på at endringen i forskriften var helt nødvendig, og har gitt oss vesentlig bedre og nødvendige rammebetingelser for å arrangere ritt på offentlig vei. Et stadig mer krevende trafikkbilde og risiko knyttet til det å være vakt på sykkelritt har ført til at det er helt nødvendig med et opplæringsprogram før vakter kan slippes ut i trafikken.
Det er viktig for NCF å understreke at det grunnleggende i selve forskriften om sykkelritt på vei har kommet for å bli. Det er imidlertid behov for noen endringer i både forskriften og læreplanen knyttet til vaktopplæring, og NCF jobber opp mot myndighetene spesielt knyttet til følgende tema:
- «Forskrift om sykkelritt på veg» må endres til en forskrift om arrangement på vei. Alle arrangement på vei bør inn under samme rammeverk. På denne måten vil aktører på tvers av kultur og idrett i større grad kunne hjelpe hverandre med vakter. Porteføljen av tilgjengelige vakter vil bli vesentlig større.
- Innholdet i læreplanene knyttet til alle vaktnivåer må gjennomgås, forenkles og i større grad tilpasses virkeligheten.
- Kravet om at kurs må tas helt på nytt etter den femårige godkjenningsperioden må bort og erstattes av en forenklet prosess.
NCF har fått avslag fra Statens Vegvesen på søknad om å gjennomføre en forenklet regodkjenning av vakter foran 2023-sesongen. Avslaget følges nå opp politisk, men det jobbes samtidig med kompenserende tiltak for å bidra til en så god «regodkjenning» som mulig. NCF ser samtidig et behov for å forbedre systemene for e-læring samt oppdatere undervisningsopplegget for klasseromskursene for å gjøre det enklere å ta våre kurs.
NCF ønsker samtidig også å vise til at over 10 000 personer har tatt et av våre vaktkurs over en femårsperiode. Et antall det står respekt av og som viser at det fortsatt er mulig å rekruttere vakter.
Ritt
Det nivået vi ligger på nå med tanke på antall solgte lisenser er tilbake til nivået rundt 2000. I 2000 var det 352 sykkelritt mens det i år er rundt 600 ritt. Vi ser derfor at tilbudet er vesentlig større enn etterspørselen. Mange ritt har kommet til og mange konsepter har blitt utvidet. Med nedgangen vi nå opplever er det urealistisk å tro at vi skal beholde den samme aktiviteten som tidligere.
De potensielle deltakerne ønsker nå andre typer aktiviteter. Vi ser det er et større fokus på gjennomføring og opplevelser enn på resultatlister. Skal vi sammen klare å lokke flere tilbake til arrangementene må vi sammen bidra til at breddearrangementene treffer nettopp den gruppen de er ment for.
Det er nevnt å dele rytterne inn i klasser etter nivå. Vi er veldig usikre på om dette er veien å gå. Det kan derimot være med på å styrke opplevelsen av at det er en konkurranse. Her kan det være mer formålstjenlig å heller gjøre skillet mellom turklasser og aktive klasser mer synlig.
Frivilligheten er ikke død
Vi hører at det er vanskeligere å få tak i frivillige nå enn tidligere. Frivillighetsbarometeret viser at det var en oppgang fra 2019 til 2020, men et fall fra 66% til 55% fra 2020 til 2021. Her må pandemi og avlyste aktiviteter ta mye av skylden. Vi ser samtidig at det blir for enkelt å skylde på vaktordningen når det gjelder å verve frivillige. Det er blitt vanskeligere å få tak i frivillige generelt, men tomme vaktposter blir et tydelig bilde på problemet.
Trafikkbildet
Vi kan ikke stikke under en stol at vi har mer trafikk og generelt et annet trafikkbilde nå enn da de største turrittene på landevei hadde sin glanstid. Dette gjør det klart mer utfordrende og kostnadsdrivende å arrangere ritt. Mange av de tradisjonsrike turrittene går gjennom områder med stor bebyggelse og mye trafikk. Kostnaden med å løfte et tilstrekkelig sikkerhetsopplegg i disse områdene er betydelige.
Tilskuddsordninger
Noen mener NCF skal gi mer i tilskudd til arrangører generelt. Pr. i dag gir NCF et tilskudd til NM- og NC arrangører der vi dekker deler av kommissærutgiftene, primært på landevei der utgiftene er størst. I tillegg får arrangører av Joker-rittene en sum fra vår sponsor for å gjennomføre disse. Klubbene kan også søke om Aktivitetsmidler som er øremerket breddeidrett, fortrinnsvis for barn, unge og personer med funksjonsnedsettelser. I 2022 har vi fått inn søknader for over 400.000 kroner. NCF har ikke økonomi til å hjelpe alle arrangører med ekstra støtte. Det tror vi de fleste er klar over når vi med stort og smått teller rundt 600 ritt i året.
Rammeverk og veiledninger
NCF jobber også med en videreutvikling av arrangementsveilederen for landevei for å hjelpe våre klubber og arrangører i større grad. Her vil det blant annet komme eksempler/maler på hvordan søknad til Statens Vegvesen skal utformes og hvordan en arrangør selv kan søke og stå ansvarlig for skiltplaner (arbeidsvarsling). NCF setter også opp trenerkurs ved behov for å bidra til et mer kompetent mottaksapparat i klubbene til å ta imot nye medlemmer.
Vi vet at det jobbes godt i klubbene våre, og vi som er ansatte forsøker å gjøre vårt beste for å lette noe på de utfordringene vi opplever at en del har. Hvis vi samarbeider tettere kan kanskje dette løse noe, både klubbene seg imellom, via regionen og NCFs administrasjon. Vi vil gjerne mye vi som driver med idrett. Noen ganger er det ikke så lett å få løst utfordringer, men så lenge engasjementet og troen på at vi skal opp fra dalsøkket er til stede, har vi kommet et stykke. Vi på forbundskontoret vil gjerne ha innspill fra dere der ute i klubbene og regionene på hva vi konkret kan og bør gjøre for å bedre situasjonen.
I mellomtiden håper vi at så mange som mulig deltar i arrangementer, og blir med på de gode sykkelopplevelsene sammen med oss.
Hilsen administrasjonen i NCF
Publisert 18.10.2022
